Med økte renter og høyere kraftpriser de senere år er penger i større grad blitt knapphetsvare, også i kraftbransjen. Styring av arbeidskapital blir stadig viktigere, samtidig som det er varierende modenhet på likviditetsstyring og spesielt måling av arbeidskapitalbruk hos energiselskapene. I desember 2023 var NIBOR 3 mnd-renten 4.88%.
Figur 1 Økte renter gir høyere finansieringskostnader. I tillegg må selskapene betale et kredittpåslag på NIBOR-renten som blant annet avhenger av selskapets kredittkvalitet
Både innen strømsalg og annen type energihandel er mengden penger som er nødvendig for å drive virksomheten blitt større enn noensinne, drevet av et høyere kraftpriser de senere år. Kraftprisene har riktignok falt noe siden rekordåret 2022, men er fortsatt på et høyt nivå historisk sett.
Figur 2 Nordiske kraftpriser, utvalgte, månedssnitt spot, EUR/MWh.
Arbeidskapitalbruk ved fysisk strømsalg
Innen strømsalg er det i Norge vanlig med etterskuddsvis fakturering. Sluttbrukerselskapene finansierer utlegget for kundenes kraftforbruk i perioden mellom kraften forbrukes og den blir betalt. Sluttbrukerselskapet må kjøpe inn kundenes kraftforbruk på den fysiske strømbørsen daglig, men får betalt av kunden månedlig. I gjennomsnitt er det 45 dager betalingstid, dersom faktura for månedens strømforbruk forfaller siste dag i påfølgende måned.
Arbeidskapitalkostnaden ved strømsalg med etterskuddsvis fakturering er en funksjon av rentenivå, kraftpris, og betalingstid. Arbeidskapitalkostnaden var 5 ganger så høy i 2023 i forhold til 2018, når man hensyntar både økte renter og høyere kraftpriser. Se figur nedenfor.
Figur 3 Fra 2022 til 2023 har kraftprisene gått noe ned imens rentene har gått opp. Kapitalkostnaden ved strømsalg med etterskuddsvis fakturering er fortsatt historisk høy.
Forskuddsfakturering kan redusere strømselgerens arbeidskapitalbehov. Men som Tibber erfarte høsten 2022 ble deres forsøk på innføring av forhåndsfakturering svært dårlig mottatt hos kundene som fikk en uforutsett dobbeltfaktura i en periode der strømprisene var rekordhøye. Det er ikke dermed sagt at en variant av forskuddsfakturering ikke bør vurderes.
Et selskap som driver med strømsalg bør stille seg følgende spørsmål:
Arbeidskapitalbruk ved finansiell børshandel
Volatilitet og tilhørende marginkrav på den finansielle kraftbørsen NASDAQ har økt betydelig de seneste årene for alle børsens deltagere, være seg kraftprodusenter, trading-selskaper, sluttbrukerselskaper eller industriselskaper.
De uforutsigbare og svært høye marginkravene på finansielle kraftbørsen viste seg i 2021 og 2022 som en stor utfordring for mindre og større aktører i Norge, som i perioder har måttet skaffe tilveie store beløp på svært kort varsel, fra 100-talls millioner til flere milliarder kroner. I Sverige og Finland måtte myndighetene høsten 2022 gripe inn med garantier til aktører på børsen for å unngå en «kollaps» i de finansielle kraftmarkedene. Energiselskapet Uniper måtte reddes av en finansiell pakke fra tyske myndigheter.
Hos mange kraftprodusenter har nok bevisstheten om likviditetsstyring historisk sett vært lav utenfor finansavdelingene. «Når det regner i våre produksjonsområder har vi nok cash».
Høsten 2022 var det særlig kraftprodusentene (og ikke strømkjøperne) som fikk problemer med sitt likviditetsbehov. For en kraftprodusent som har inngått langsiktige finansielle sikringssalg mot børsen, er finansieringsbehovet større ved høye energipriser, fordi kraftprodusenten da må stille sikkerhet tilsvarende negativ markedsverdi på sine sikringssalg. Kraftprodusentens likviditetsbehov kompenseres typisk bare til en viss grad av økte produksjonsinntekter.
Likviditetsbehovet ved børshandel er heftet med usikkerhet, siden ingen med sikkerhet vet hva kraftprisene vil bli i fremtiden.
Deltagere i finansielle energimarkeder bør stille seg følgende spørsmål:
Måling og styring av arbeidskapital
God måling av arbeidskapitalbruk og fornuftige incentivordninger er svært viktig for å optimalisere selskapets arbeidskapitalbruk. For øvrig bør ledelsen sette hensiktsmessige og veldefinerte rammer for arbeidskapitalbruk.
Dersom forretningsområdene ikke belastes i tilstrekkelig grad for kapitalbruk kan man få uhensiktsmessige situasjoner der opportunistiske tradere og forretningsutviklere ser sitt snitt til å selge finansieringslignende løsninger der selskapet fungerer som bank for kundene. Uten at slik «bankvirksomhet» er forankret i toppledelsens strategi eller at aktiviteten nødvendigvis er lønnsom når arbeidskapitalkostnaden inkluderes i økonomiske resultater.
Spesifikt for finansiell børshandel med energiprodukter er det utfordrende å allokere arbeidskapitalbruken da man kan ha en rekke ulike handelsporteføljer som er aktive på de samme børsene. F.eks. prissikring, trading, origination, tredjepartsforvaltning mm. Noen av porteføljene kan ha motsatte posisjoner som bidrar til redusert arbeidskapitalbruk (netting).
Flere spørsmål vi ikke går nærmere inn på her:
Brevik Risk Management bistår selskap med rådgivning på ulike problemstillinger innen risikostyring, energihandel og finans. Ta kontakt for en nærmere prat!
https://www.brevikrisk.no/kontakt/kontakt/
Sveinung Nersten, +47 45 88 23 04, sveinung.nersten@brevikrisk.no
Trond Brevik, +47 975 43 057, trond.brevik@brevikrisk.no
© 2024
