Med dagens finansielle marked gir Sylvis pristak på 50 øre en forventet strømpris for Oslo på 37 øre, altså litt bedre enn Jonas sin fastpris på 40 øre. Dette er basert på priser fra dagens opsjonsmarked. Beregningen er gjort med basis i strømkostnad for kalenderåret 2026.

Vi har gjort sammenligningen basert på en del forenklinger: Blant annet har vi antatt at flatt strømforbruk, likt hver dag gjennom hele året. I realiteten er det jo relativt høyere forbruk på vinteren med de høyeste prisene. Det finansielle markedets forventningspris for kalenderåret 2026 er per 1 mars på cirka 57 øre for prisområde NO1/Oslo. Med en norgespris på 40 øre blir det rause tilbudet fra Jonas altså en forventet besparelse på 17 øre per kWh.

Sylvis pristak på 50 øre er litt mer komplekst å verdsette. I finansiell forstand er pristaket å anse som å ha spoteksponering, samtidig som man har en kjøpsopsjon (call-opsjon) til å kjøpe til 50 øre uansett faktisk spotpris. Det vil si at du blir kompensert øre for øre når spotprisen stiger over 50 øre. I skrivende stund indikerer en markedsaktør en pris på 20 øre for en slik call-opsjon, med tak 50 øre for året 2026. Opsjonsprisen er et uttrykk for hva markedet tror om volatilitet - altså utfallsrom for prisene. Forventet strømkostnad (Oslo-pris, året 2026) med pristaket på 50 øre blir da:

Forventet spotpris     57 øre
Verdi av pristak        -20 øre
Forventet strømpris   37 øre

Tolkningen av dette er at opsjonsmarkedets priser indikerer en volatilitet hvor de lave prisene er såpass sannsynlig at forventet pris blir 37 øre. Kunden med pristak på 50 øre har jo et utfallsrom fra 50 øre og nedover. I 2020 var prisen 10 øre. Opsjonsprisingen indikerer opsjonsmarkedets mening om hvor sannsynlig de lave prisene er.

Sylvis løfte fremstår altså litt rausere enn Jonas sin norgespris. Før du løper og stemmer FrP ville jeg imidlertid sett litt grundigere på beregningene. Som nevnt er det flere antagelser bak regnestykket.

Det er en vitenskap i seg selv å beregne verdien av en fastprisavtale på 40 øre. Først er det effekten av forbruksprofilen over året, med høyere forbruk i vintermånedene med pris som er høyere enn årssnittet. I tillegg er det en effekt av forbruksprofil over døgnet, med merforbruk i de høyest prisede timene. Tilsist er det en såkalt «korrelasjonseffekt» av å kunne ha fast pris og fritt volum, en slags innebygget "gratisopsjon" hvor kjøper tenderer å ta ut et stort volum om prisen blir høy og lavt volum ved lav pris. Fordi forbruk henger sammen med temperatur som igjen påvirker prisbildet.

Når det gjelder opsjonsprisingen som lå til grunn for å vurdere pristaket så må vi først nevne at vi har brukt «monthly lookback»-opsjoner. Det vil si man kompenseres øre for øre hvis siste måneds gjennomsnittspris har vært over 50 øre. Det kan være Sylvis intensjon er å gi oss timebasert lookback. Det vil øke verdien på opsjonen. Et annet forhold er tidsverdien. Å love et ettårs pristak for en periode 1 år fram i tid har en større verdi enn å love et ettårs pristak som starter i morgen. Sånn fungerer opsjonsprising – dess større tidsverdi, dess dyrere opsjon. Rett og slett fordi prisbevegelsene kan bli større dess lengre tidsperiode. Opsjonen som ble verdsatt til 20 øre gjelder et kalenderår som starter først om 8 måneder. Om perioden startet i dag ville opsjonsverdien vært anslagsvis 5 øre lavere. Og da vil Jonas sin norgespris være best.

Når man vurderer priser på opsjoner så er det lett å se hvordan volatiliteten i markedet påvirker prisene. I et marked med null volatilitet ville ingen betalt noe for opsjonene. Volatiliteten i det nordiske kraftmarkedet har vært voldsom de siste 5 år. Osloprisen var 10 øre i gjennomsnitt for året 2020, og den var 194 øre for 2022. På tre år definerte man altså et gedigent utfallsrom som de fleste tror man høyst sannsynlig vil holde seg innenfor. Men antagelser om volatilitet - altså hvor sannsynlig er det med hvor store avvik - er en skjønnsmessig og subjektiv vurdering. Opsjonsprisene er imidlertid en funksjon av hva de som handler opsjonene tror om volatiliteten.

Det er altså mange antagelser å ta stilling til. Og en grundig regnejobb som må gjøres. Men det er artig at man kan bruke det finansielle kraftmarkedet til å vurdere politiske alternativer mot hverandre. Og om din egen magefølelse trekker en annen konklusjon enn det finansielle markedet skal du alltid gå en ekstra runde med deg selv. Så vil sikkert kraftmarkedet endre seg fram til valget, og forskjellene kan bli klare. Så til dere som skal stemme utelukkende ut fra størrelsen på strømregninga anbefaler vi å gjøre en oppdatert analyse tidlig i september.