Det kan være en kraftprodusent som lar en forvalter selge kraftprodusentens opprinnelsesgarantier. Eller en produsent eller stor forbruker som lar en forvalter gjøre finansiell prissikringshandel. Både oppdragsgivere og forvaltere ser ut til å være lite bevisste om hvilke interessekonflikter som oppstår når noen utfører krafthandel på vegne av andre – og ikke minst – hvordan kan disse interessekonfliktene håndteres på en ryddig måte.
De fleste forvaltere driver parallelt med egen krafthandel under samme tak som forvaltningen. Hvordan sikre seg at forvaltningskunden blir håndtert på best mulig måte? Hvem gis prioritet når det skal handles? Forvaltningskunden, forvalters egenhandel, eller en annen forvaltningskunde med høyere honorar? Og hvordan skjer handelen i løpet av dagen, er det muligheter for å handle først, deretter fordele på porteføljer når det har gått noen timer og man har sett an hvilke handler går bra og hvilke som går mindre bra? En vanlig problemstilling er også at forvalter selv står som motpart til forvaltningskunden. Altså at forvalteren forvalter din kraft ved å handle med seg selv.
Interessekonflikter er en del av kraftforvaltningen. Første steg er at de identifiseres. Deretter må de håndteres gjennom hensiktsmessige kontrolltiltak. Her har mange mye å lære – både forvaltere og oppdragsgivere.