En relevant internrevisjon er en internrevisjon som blir etterspurt som rådgiver og som tilfører verdi til organisasjonen.

Kravene til internrevisjonens uavhengighet og objektivitet er nedfelt i standardene til den internasjonale internrevisorforeningen. Et grunnleggende krav er den organisatoriske uavhengigheten: Internrevisjonen må rapportere direkte til styret, og ikke til ledelsen for den organisasjonen som er gjenstand for internrevisjon. I tillegg kommer et krav om objektivitet, eller habilitet: Internrevisjonen skal ikke ha noen bindinger til det som skal revideres.  

Objektivitetskravet kan gjøre at internrevisjonen blir for forsiktig med å gi råd eller involvere seg i organisasjonen – i frykt for at man involveres så tungt at det skader objektiviteten. Man blir redd for å gjøre seg inhabil på det som organisasjonen driver med.

Men internrevisjonen kan ikke liste seg rundt og unngå å involvere seg. Da blir man irrelevant for organisasjon. En relevant internrevisjon skal være husets beste kompetanse på styring og kontroll, og skal være den som organisasjonen spør om råd. For eksempel om risikostyring eller om oppsett av kontroll- og overvåkningsfunksjoner. Eller om utforming av styringsdokumenter.

Oppgaver som internrevisjonen skal unngå er særlig:

1. Fungering i operative funksjoner
2. Implementering av løsninger knyttet til internkontroll
3. Valg av risikonivå

Det siste punktet om valg av risikonivå kan ofte være vanskelig å etterleve. En internrevisors ryggmargsrefleks vil som regel være risikoaversjon. Men det er ledelsen som skal velge risikonivå, internrevisjonen skal ta ledelsens valg til etter-retning, med mindre det er opplagt at risikonivået ikke er i tråd med ledelsens intensjon. For eksempel en operasjonell risiko som er oversett.

Ledelsens strategiske valg er også noe som en internrevisjon skal ta til etterretning. Dersom internrevisjonen skulle ha egne kjepphester knyttet til strategiske valg blir det vanskelig å bevare objektiviteten. Riktignok vil internrevisjonen kunne ha innspill til knyttet til strategien, for eksempel uklarheter og selvmotsigelser, eller til manglende samsvar mellom strategi, kapabiliteter og internkontroll.